onsdag 30. desember 2009

Lektor Nordskog reflekterer over ting som skjedde for hundre år siden

New York 1909:Teknologisk fremskritt
31. desember 1909, i en verden som fortsatt trodde på alt det vi for lengst har gitt opp: den hvite manns overlegenhet, mannens selvfølgelige rett til å bestemme over kvinnen, Europas rett til å herske over Afrika og Asia, teknologiens iboende godhet, det evige fremskritt og verdensfred, er en dato som bør interessere alle historieinteresserte mennesker. Denne dagen åpnet et av verdens arkitektoniske mesterverk: Manhattan Bridge.


Hovedspennet på broen er 448 meter, lengden på kablene er 983 meter og den totale lengden er 2089 meter.

Broen ble reist i en verden som ganske snart skulle smadres og hvis alle prinsipper fire år senere ble trampet ned i sølen i Flandern. Hva må de ikke ha følt menneskene som feiret nyttårsaften i New York 1909 samtidig med broens åpning? De må ha sett for seg en fantastisk verden som var på vei mot dem med ekspressfart; en verden med høyteknologi der snehvite betongbygg og en datil utenkelig velstand dominerte. Hvor skuffet de må ha blitt bare fire år senere.

Hva tenker vi om fire år?
Flandern 1917:Mer teknologisk fremskritt

Frem med fotposene!!!!

Nordskog er klar til utmarsj!


Det er jammen friskt ute. Langt inne i Kilebygda var det i morges minus 24 og da må man kle seg godt når man skal ut og gå tur. Jeg fant derfor frem mine gamle fotposer og min gamle russiske BF. Fotposer er en genial oppfinnelse. Kjøpte dem da jeg var inne til førstegangstjeneste og har hatt bruk for dem mange ganger siden. Tror ikke det er fysisk mulig å fryse på bena så lenge man har dem.


Det finnes som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Mye sant i det og kulden er fornøyelig når utstyret er i orden, men Tsjekov har nok rett i det han skriver; alt er verre om man fryser.

"...på full mage, innpakket i riktige klær, kan kulden være morsom. Men for en arbeidende mann er den det største ondet og meget pinefull. Menn er dobbelt så farlige i slik kulde, tyvene er sluere og røverne mer aggressive..."
Anton Tsjekov

tirsdag 29. desember 2009

Lektor Nordskog reflekterer over Knausgård, kvinner og boksing

Den største av dem alle; Joe Louis, The Brown Bomber






Jeg kjøpte bind 1 av Knausgårds "Min kamp" til min samboer. Begynte deretter å lese det selv og var hektet. Jeg har jo tidligere lest "Ute av verden" og hadde sans for hans skrivekunst, men dette er så uendelig mye bedre. Jeg har kjøpt bind 2 og 3 og er i gang.

Noe jeg oppdaget et stykke ut i bind to var at Knausgård stadig refererte til sin venn; "Geir". Etter en stund skjønte jeg at denne Geir, som Knausgård har vokst opp med og er nær venn med, ikke er noen annen enn Geir Angell Øygarden, som har skrevet en av de beste norske bøker jeg noen sinne har lest, nemlig "Den brukne neses estetikk".


Øygarden levde som bokser i Stockholm i tre år for å skrive sin doktorgrad i sosiologi om nettopp boksning. Noe av det han går inn på i sin avhandling er forhold mellom ord og kropp. Ingenting i boksemiljøet er virkelig så lenge det bare er ord, så lenge det ikke støttes opp av kropp har det egentlig en ikke-eksistens; det finnes egentlig ikke; det er feminint og således definert som en mangel på noe, akkurat som kvinnen så mange ganger har blitt definert først og fremst ut i fra det hun ikke er.

Knausgård går også inn på dikotomien mann-kvinne på svært interessante måter. Og kanskje viktigst; på morsomme måter. Når Knausgård beskriver at han drar på "babyrytmikk" med sin lille datter og oppdager at han må sitte og fjolle (i Knausgårds vokabular: "oppføre seg som en kvinne") i ring med en masse mødre mens han tenker på at han har lyst til å ligge med kvinnen som leder rytmikken, brølte jeg av latter. Knausgård drar fra rytmikken mens han fråder av raseri og kjenner seg... vel, kastrert. Er det kanskje en del menn som kjenner seg igjen i dette?

Nåvel, både Knausgårds og Øygardens bøker er mesterverk og anbefales på det varmeste.

Man blir uansett imponert over disse to karene! Hva var oddsene for at nettopp disse to skulle bo på samme sted i oppveksten, gå på samme skole, bli venner og siden gi ut noen av de beste bøkene i norsk etterkrigstid?

fredag 18. desember 2009

Lektor Nordskog følger juletradisjoner



Av en eller annen grunn er det noen filmer jeg må se FØR jul; to av dem er Alan Parkers Fame og Bob Fosses Cabaret. Jeg må se Fame på lillejulaften så den ligger og godgjør seg, men i kveld rakk jeg å se Cabaret. Fantastisk film med Liza Minnelli og Michael York. Den foregår i et pulserende og dekadent Berlin rett før nazipartiet tar makten. Hele tiden gjennom filmen som er spekket med groteske dansenumre og interessant dialog blir brunskjortene tydeligere og tydeligere. En fin detalj er Fritz "Harry Klein" Wepper i en av rollene. Stor film av (faktisk norskættede (sic!)) Bob Fosse.



Ytterligere en film som må sees før jul er Rocky Horror Picture Show. Den ligger og godgjør seg den også.Ser den som regel bare en gang i året, men dette klippet blir jeg aldri lei. Dette er dans etter mitt hjerte.

tirsdag 8. desember 2009

I dag er det John Lennons dødsdag

R.I.P John




As soon as your born they make you feel small,
By giving you no time instead of it all,
Till the pain is so big you feel nothing at all,
A working class hero is something to be,
A working class hero is something to be.

They hurt you at home and they hit you at school,
They hate you if you're clever and they despise a fool,
Till you're so fucking crazy you can't follow their rules,
A working class hero is something to be,
A working class hero is something to be.

When they've tortured and scared you for twenty odd years,
Then they expect you to pick a career,
When you can't really function you're so full of fear,
A working class hero is something to be,
A working class hero is something to be.
Keep you doped with religion and sex and TV,
And you think you're so clever and classless and free,
But you're still fucking peasents as far as I can see,
A working class hero is something to be,
A working class hero is something to be.

There's room at the top they are telling you still,
But first you must learn how to smile as you kill,
If you want to be like the folks on the hill,
A working class hero is something to be.
A working class hero is something to be.
If you want to be a hero well just follow me,
If you want to be a hero well just follow me.

lørdag 5. desember 2009

Lektor Nordskog ser gode filmer

Jeg synes synd på folk som ikke forstår at Sylvester Stallone er en av de største skuespillerne i moderne tid. Har nå sett Rocky Balboa om igjen. Dette sitatet tåler å bli gjentatt:

"The world ain't all sunshine and rainbows. It's a very mean and nasty place... and I don´t care how tough you are, it will beat you to your knees and keep you there permanently, if you let it. You, me or nobody, is gonna hit as hard as life. But ain't about how hard you hit... It's about how hard you can get hit, and keep moving forward... how much you can take, and keep moving forward. That´s how winning is done. Now, if you know what you worth, go out and get what you worth. But you gotta be willing to take the hits. And not pointing fingers saying: You ain´t what you wanna be because of him or her or anybody. Cowards do that and that ain´t you! You´re better than that!"

Sly er en stor mann.